Flest nyetableringer SSB har målt innen informasjon og kommunikasjon

Totalt ble det registrert 17 837 nye foretak i tredje kvartal 2026, 10 prosent flere enn i samme kvartal året før. Antallet nyetableringer innen informasjon og kommunikasjon økte med 65 prosent. Veksten kom fra et allerede høyt nivå, ifølge SSB.

Næringen informasjon og kommunikasjon omfatter blant annet IKT-tjenester, utgivelse, kringkasting, innholdsproduksjon og distribusjon. Av nyetableringene i tredje kvartal var 1 530 innen IKT-tjenester, som inkluderer programmering, infrastruktur og telekommunikasjon. Det var 20 prosent flere enn kvartalet før. Til sammenligning økte antallet nyetableringer totalt med 5 prosent fra andre til tredje kvartal.

SSB har brukt den nye næringsstandarden SN2025 siden første kvartal 2026. Standarden deler informasjon og kommunikasjon i to næringer, slik at IKT-tjenester skilles fra blant annet innholds- og distribusjonsvirksomhet. Veksten i de andre delene av informasjon og kommunikasjon var 36 prosent. IKT-tjenester sto for 80 prosent av etableringene innenfor den tidligere, samlede næringen.

– Dei knallsterke tala for IKT-etableringar frå 2. kvartal blei slått med klår margin, og næringa har no vakse forbi andre næringar som bygg og anlegg og varehandel i talet på etableringar, heilt opp til andreplass, seier gruppeleder Stein Bakke i SSB.

SSB peker på at årsveksten på 65 prosent innen informasjon og kommunikasjon kom fra et høyt nivå. Årsveksten på 97 prosent i kvartalet før kom derimot fra et svært lavt nivå. Også industrien og varehandelen hadde flere etableringer enn året før, med henholdsvis 28 og 23 prosent vekst. Antallet i bygg og anlegg var nær uendret, fra et nivå SSB beskriver som svært lavt.

En del foretak mangler næring

For 19 prosent av nyregistreringene i tredje kvartal var næringen ukjent. Kategorien gikk ned med 9 prosent fra året før, mens registreringer med kjent næring økte med 15 prosent. Det har vært et stort etterslep i registreringen av næring siden starten av pandemien i 2020. SSB understreker derfor at fordelingen mellom næringene må tolkes varsomt: noe av veksten kan skyldes at næringen til flere foretak blir registrert.

På tvers av næringene var nær 47 prosent av nyregistreringene aksjeselskaper, mens litt over 52 prosent var enkeltpersonforetak. Resten hadde andre selskapsformer.

– Vi ser òg at mange no vel aksjeselskap som selskapsform framfor enkeltpersonføretak, ein trend som har vore vanleg i urolege tider fordi det tek ned risikoen for eigaren, seier gruppeleder Stein Bakke.

Oslo hadde flest etableringer, mens den største veksten var i Finnmark. Det var vekst i nesten alle fylkene, mens antallet i Trøndelag var nær uendret.